Skjermbilde 2013-10-17 kl. 13.44.25September måned var fylt av flere viktige makroøkonomiske hendelser som preget nyhetsbildet, både nasjonalt, men også internasjonalt. Den 8. september ble det avholdt stortingsvalg i Norge, hvor det endte opp med borgerlig flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Senere ble det avklart at Høyre og FrP vil gå sammen i en mindretallsregjering, med støtte fra sentrumspartiene KrF og Venstre. Selv om valget i seg selv ikke gav store utslag i det norske aksjemarkedet, kan det få følger på lengre sikt. For det første vil endringen av formueskatten kunne få store følger for små og mellomstore bedrifter, noe som kan påvirke bedriftsmarkedet som helhet. Ved å åpne for privatisering av enkelte av velferdstjenestene kan det også oppstå et marked for offentlig finansierte private virksomheter. Hvis disse børsnoteres kan man få en spennende utvikling i en tidligere relativt ukjent sektor for aksjemarkedet. En annen ting kan være avvikling av den statlige eierandelen i flere norske selskaper. Dette vil kunne få utslag for SASEntraMesta og andre selskaper hvor staten har en sentral eierandel.


En av de virkelig store sakene gjennom august og september dreier seg om krisen i Syria, hvor nåværende president Bashar al-Assad har høstet kritikk fra flere internasjonale hold da han angivelig har benyttet seg av kjemiske våpen opprørere i landet tilknyttet opposisjonen. Det var i lang tid spenning rundt potensielle internasjonale sanksjoner, hvor et droneangrep fra USA sin side virket som et sannsynlig utfall på situasjonen, selv uten godkjennelse fra FN. Usikkerheten hadde naturligvis følger i de finansielle markeder, og da især oljepriser både på spot og forward-kontrakter. Selv om Syria ikke er en vesentlig oljeeksportør ligger de i nærheten av Saudi Arabia og Irak, som er henholdsvis verdens største og verdens tredje største oljeeksportør . Frykten for hva en militær inngripen kunne gjort med tilbudssiden i oljemarkedet, sendte oljeprisene i taket.

Selv om det norske aksjemarkedet har en nær sammenheng med oljekursen, gav krisen i Syria lite utslag på hovedindeksen til Oslo Børs, som endte opp 1 % i september. Dette skyldes primært kursstigningens natur, hvor det primært var de kortsiktige oljeprisene som steg, mens de mer langsiktige forward-prisene for levering om flere år hold seg tilnærmet uendret. I motsetning til aksjemarkedet hvor aksjekurser og forward-kursen er to sider av samme sak, styres oljemarkedet av ideen bak fysisk levering. Når spot-prisene stiger som følge av Syria-krisen, skyldes det usikkerhet og begrensninger på mulig levering av olje i nær fremtid, og ikke på bakgrunn av fundamentale endringer i verdensøkonomien. Selv om Syria-krisen preget månedens nyhetssaker, hadde den kun små implikasjoner for de finansielle markeder. Dette vises primært gjennom den kortsiktige spot-prisen for olje som steg kraftig før enigheten mellom Obama og Putin om å vente på FN’s rapport, før et angrep tok vekk noe av spenningen og sendte oljeprisen ned mot slutten av måneden.

FED
18. september var det møte i FOMC (Federal Open Market Committee) og de fleste forventet at FED skulle redusere de pengepolitiske stimulansene. Dette skjedde ikke, og det er nå mulighet for ytterligere utsettelser på grunn av stor uro rundt budsjettforhandlingene. Spørsmålet var altså om det ble ”taper”/”not taper”, hvor sistnevnte ble utfallet denne gangen. Dette påvirket markedet i stor grad. Ser man på de 10-årige amerikanske statsobligasjonene gikk prisen til himmels i det sekund FED kom med sine uttalelser omkring pengepolitikken. Den årlige avkastningen på 10årig T-bonds ligger nå på 2,64% noe som ikke virker veldig attraktivt med tanke på mulig teknisk konkurs i USA den 17. oktober, samt risikoen for nedtrapping av de kvantitative lettelsene. Stewart Cowley, ansvarlig for Old Mutual Global Investors i London, sammenliknet det å kjøpe amerikanske Government Bonds med ”running into the middle of the motorway to pick up pennies.”

Norsk Rentemøte
Allerede dagen etter FOMC-møtet skulle Norges Bank i manesjen. Sentralbanksjef Øystein Olsen & Co. bestemte å øke rentebanen. Styringsrenten ble altså beholdt på samme nivå, men det at de velger å heve rentebanen signaliserer at det vil komme høyere renter i fremtiden. Muligens skjer dette allerede så tidlig som inneværende år, og Nordea Markets var blant de som trodde det ville skje allerede nå i september. Neste rentemøte er 24. oktober, hvilket blir ekstra spennende da vi nå har fått flere negative tall som; økt arbeidsledighet 3,3 % til 3,6 % for august og fall i boligprisene på 1,4 % for september.

Månedens aksjer – Flex LNG – Thin Film – REC 
Flere aksjer har gått bra i måneden som har gått. Månedens vinner ble Flex LNG som steg 145% i september. Bakgrunnen for dette var at de meldte om forliksavtale med Samsung Heavy Industries. Avtalen går ut på at de USD 210m som Flex LNG allerede har betalt inn blir omgjort til betaling for to LNG tankere. Siden markedsverdien kun var USD 57,7m før annonseringen var det flere som hev seg på, deriblant John Fredriksens Geveran Trading som den 5. september flagget for 7,8 % av aksjene i selskapet.

Et annet selskap som har beveget seg russiske prosenter er Thin Film Electronics. Selskapet lager billige datalagringsenheter som kan brukes på matemballasje og kan vise deg både temperatur og holdbarhet. Den store forvalteren Invesco som har 705 milliarder dollar under forvaltning meldte 6. september om at de har kjøpt 56 millioner aksjer i selskapet under en rettet emisjon, tilsvarer eierandel på 13,33%. Dette har tydelig gjort at flere har fått øynene opp for selskapet som i september måned steg 106% uten fundamentale nyheter fra selskapet.

Den gamle folkeaksjen REC foretar for tiden splitting av dens silikon- og solcelleproduksjon. Aksjonærer som satt inn med aksjer i REC til og med den 24. september har fått nye tegningsrettigheter på REC SOLAR ASA. Kjøpsperioden er beregnet til å starte den 4. oktober og avsluttes rundt den 18. oktober. Det kan spores en generell optimisme rundt RECs Solar, spesielt med tanke på at solteknologien er i vinden for tiden. Har du fått med deg at IKEA skal begynne å selge solcellepaneler i sine butikker i Storbritannia? Panelene vil koste 5700£ (ca. 55 000 NOK) og det er beregnet at energien som panelene produserer vil føre til at husholdningen har gratis strøm etter 7 år. Billigere solcellepaneler og en mer effektiv teknologi gjør dette mulig. Samtidig med økt straffetoll på kinesisk produserte solceller fra både USA og EU vil det være mulig for REC SOLAR og komme seg tilbake på banen som en stor aktør.

Om forfatteren

Nylig fullført en Bsc in Economics and Business Administration på Copenhagen Business School (CBS). Starter på Cand.merc. Finance and Accounting på CBS høsten 2014. Investerer aktivt i aksjer, med størst interesse for selskaper notert på Oslo Børs.

Kommenter